Prosjektet har et kostnadsbudsjett på 26 MNOK og fikk innvilget 32 % støtteandel fra CLIMIT-Demo i 2021.

LP-transport er en uprøvd løsning

I dag transporteres CO₂ i flytende form på skip med trykk og temperatur i området 15 barg og -25 deg C, som kalles «mellom-trykk (engelsk: MP)». Samtidig ser prosjektets partnere mulige fordeler med bruk av lavere trykk for skipstransport av større volumer av CO₂. Det aktuelle trykk/temperatur-området er 6 barg og -50 degC, og kalles for «lavt trykk (engelsk: LP)». Den potensielle fordelen med LP-transport er at lavere trykk gjør det mulig å bygge større tanker og skip, som igjen kan gi lavere kostnader per tonn lastekapasitet for LP-skip enn for MP-skip.

LP-transport er en uprøvd løsning med høyere risiko enn MP-transport. LP trykk, og temperatur ligger nærmere trippelpunktet til CO₂ enn MP. I trippelpunktet møtes de tre fasene fast stoff (tørr-is), gass og væske. LP-transport har dermed mindre margin til en uønsket fase-endring enn MP, noe som medfører en teknisk risiko som må defineres og minimaliseres med god design av prosessene i transportkjeden. Partnerskapet i prosjektet ønsker å kvalifisere LP-transport for å ha muligheten til å kunne bruke denne løsningen i framtidige faser av Northern Lights og andre framtidige CCS-kjeder med behov for transport av større volumer CO₂.

Hovedaktiviteter

Prosjektet skal gjennomføres i henhold til DNVs anbefalte praksis “DNV GL RP-A203 Technology Qualification”, og består av to hovedaktiviteter:

1) Design av skip med lastekapasitet på 30 ktonn, lastesystem (tanker laste/losse-system), og anlegg for flytendegjøring av CO₂.

2) Simulering og eksperimentell testing: Utvikling av prosess-simulerings-verktøy for lasting/lossing (bedre definisjon av risiko for dannelse av tørris), og eksperimentell testing i nærheten av trippelpunktet som underlag til å bestemme sikkerhetsmarginer.

Hensikten med prosjektet er å redusere risiko til LP transport og prosjektets mål er å kvalifisere LP transport til bruk i framtidige CCS-kjeder.

Gabriele har bakgrunn i sjøarkitektur og marint ingeniørfag fra Universitetet i Genova, Italia.

Ansatt i DNV i 2007 og jobbet som konstruksjonsingeniør i Maritime Advisory med fokus på ultimate styrken til fartøy og offshore-strukturer, regelutvikling, FoU, designverifisering, feilsøking. Medlem av ISSC siden 2015, han er for tiden med i «Renewable Energy»-komiteen.

Gabriele bidro i prosjekter innen produksjon, transport og lagring av flytende gass og konseptutvikling med økende søkelys på frakt av CO₂ i sammenheng med CCS og CCU. For tiden, på vegne av DNV, leder han JIP om teknologikvalifisering av lavtrykkstransportløsninger.

Åtte teknologiområder

Formålet med rapporten å avdekke muligheter og utfordringer innen immaterielle rettigheter (IPR) ved å kartlegge patentlandskapet i det tekniske området karbonfangst. Rapporten er delt inn i åtte teknologiområder, som anses som de viktigste forskningsområdene innen CO₂-fangst.

Dataene er analysert på et globalt, overordnet nivå, men vi ser også nærmere på hvordan norske aktører hevder seg innen karbonfangstteknologi.

Marie Bysveen har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2015. – Norge er blant de landene i Europa som i en årrekke har hatt høye ambisjoner og satset tålmodig på karbonfangst og -lagring. Forskning og utvikling i regi av CLIMIT har i så måte vært svært viktig. Arbeidet i programstyret er interessant, både fordi det gir god innsikt i alt som foregår på feltet, og fordi styret har en balansert sammensetning av kompetente personer med ulike erfaringer og innfallsvinkler til de utfordringene som utvikling av teknologi og gode forretningsmodeller skal bidra til å løse. Jeg har i tillegg et ansvar som leder av CCS-programmet i EERA (European Energy Research Alliance), og er derfor særlig opptatt av at prosjekter som støttes av CLIMIT også inkluderer internasjonalt samarbeid og partnerskap.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Det gjør jeg hele tiden – i veldig mange sammenhenger. Konkret har jeg i løpet av den siste tiden blant annet deltatt på GHGT i Lyon; det store internasjonale treffpunktet annethvert år for forskere og industrielle aktører som arbeider med teknologi og prosjekter for CCS. Der stod jeg på stand og promoterte forskningsaktivitetene i EERA. Videre deltok jeg i en paneldebatt om viktigheten av CCUS på SET-plan konferansen i Praha, og på styremøte i EU-prosjektet ACCESS, som ledes av SINTEF Energi. For tiden jobber jeg konkret sammen med regionale aktører på å utvikle prosjekter for fangst og lagring av CO₂ i tilknytning til avfallsforbrenningsanlegg.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– CLIMIT er og skal være en pådriver for utvikling av teknologier som skaper gode CCS-løsninger som bidrar til reduksjon i klima-utslipp og skaper nye arbeidsplasser. Programmet er viktig for å skape de endringene Norge og verden sårt trenger.

Hun er medlem i programstyret i CLIMIT

Marie Bysveen (54) har doktorgrad i forbrennings- og drivstoff-teknologi fra NTNU, og arbeider som markedssjef Dr. Ing i SINTEF Energi. Hun startet karrieren som forsker ved NTNU, og jobbet deretter i Kværner Olje og Gass og i TecnoConsult. Hun begynte i SINTEF Energi i 2006 der hun har hatt flere stillinger innen forskning, ledelse, forretningsutvikling og strategi.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling fremover – hvor er gapene?

­– Det er viktig å redusere både kostnad og risiko knyttet til karbonfangst og -lagring, og CLIMIT må derfor fortsatt prioritere prosjekter som kan resultere i mer effektive løsninger i hele verdikjeden. Fremover blir det særlig viktig å ha fokus på økning i lagringskapasiteten, sikkerhet i CO₂-transporten – samt videreutvikle gode fangst-teknologier. Dessuten må det satses på teknologier som på sikt kan realisere negative utslipp i stort omfang, det vil si CO₂-fangst fra atmosfæren. Så er jeg i tillegg opptatt av at vi i større grad inkluderer de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene i hvordan denne industrielle satsingen kan implementeres på en måte som befolkningen aksepterer og har tillit til.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– CLIMIT benytter deler av den finansieringen programmet får tildelt som bidrag til internasjonale prosjekter for håndtering av CO₂. Dette har vært viktig for mobiliseringen av CCS som relevant verktøy i klimakampen i Europa, og bidratt til at det er skapt et marked for teknologi som blant annet er utviklet i Norge. Gjennom CETP (Clean Energy Transition Partnership) satser EU nå stort og målrettet på forskning innen CCS, og jeg mener det strategisk er svært viktig at CLIMIT følger opp den gode dialogen og samarbeidet vi har etablert. Men i tillegg til internasjonal satsing må CLIMIT fortsatt gi støtte til gode prosjekter og initiativ nasjonalt, og bidra til at våre forskningsmiljøer får muligheter til fortsatt å lede an i utvikling av nye fangst- og lagringsløsninger.   

Innen CO₂-lagring

2022-01 Kriterier for depletede reservoarer som skal utvikles for CO₂-lagring

Studien skal gi innsikt i mulighetene både teknisk og økonomisk hvordan depletede reservoarer kunne betyr for framtidig CO₂-lagring. Langsiktig, sikker lagring av CO₂ avhenger av injeksjon i godt karakteriserte geologiske reservoarer, slik som saltholdige akviferer eller depletede olje- og gassfelt (DO&GF). Den potensielle CO₂-lagringskapasiteten i saltholdige formasjoner er godt forstått, og målet med denne IEAGHG-studien var spesifikt å fokusere på et sett med lagringsforhold som gjelder for utarmete hydrokarbonfelt.

• 4 March 2022: IEAGHG Webinar: Criteria for Depleted Reservoirs to be Developed for CO₂ Storage – YouTube

2022-02 Nåværende kunnskap om risikoen for indusert seismisitet ved CO₂-lagringsprosjekter

Denne studien gjennomgikk risikoen for indusert seismisitet ved CO₂-lagringssteder. Fenomenet har flere årsaker, inkludert avløpsvann, geotermisk energi og gruvedrift. Naturlig seismisitet er også en utbredt forekomst og kan oppdages i de samme regionene som industrielle aktiviteter knyttet til indusert seismisitet. Følgelig må deteksjonen av eventuell seismisitet skilles klart.

• 13 April 2022: IEAGHG Webinar: Risk of Induced Seismicity at CO₂ Storage Projects – YouTube
  
  

Innen CO₂-fangst

2022-03 Solvent kandidater for neste generasjons post-combustion fangstanlegg

Målet med studien er å gjennomgå mulige solventer og prosessdesign for å akselerere utplassering av CO₂-fangstteknologier. Med tanke på omfattende forskning av solventer og utvikling er en rask og pålitelig screeningsprotokoll avgjørende for at bedrede prosesser.

Bruk av CO₂ i byggematerialer, forbedret prosess effektivitet

Studien har undersøkt hvordan CO₂ kan brukes i bygningsmaterialer som sement og betong. Fangst prosessene ble undersøkt og inkluderer casestudier der prosessene som benyttes.

 

Ragnhild Rønneberg – etablerte «ACT»

Den ene er Ragnhild Rønneberg som med stor entusiasme og solid innsatsvilje har etablert det internasjonale samarbeidet «ACT» og gjort dette til en plattform hvor forskere fra flere land kan jobbe sammen om å løse utfordringer knyttet til fangst, transport og lagring av CO₂.

Ragnhild har med sitt pågangsmot og sine diplomatiske evner sørget for at ACT ikke bare er en samling med internasjonale prosjekter, men at ACT også fungerer som en plattform for kunnskapsdeling og solid FoU-samarbeid over landegrenser.

Ragnhild har vært ansatt i Forskningsrådet de siste 22 år og gikk av med pensjon 1. februar i år. Hun skal fremover vie tiden sin til frivillig arbeid, blant annet gjennom Røde Kors. Men med den entusiasmen Ragnhild har vist for CO₂-håndtering skal vi ikke se bort fra at vi treffer henne igjen på en spennende møteplass for CO₂-håndtering.

Eva Halland – for sitt store engasjement innenfor CO₂-lagring

Den andre vinneren er Eva Halland, som har hatt ulike stillinger i Oljedirektoratet (OD) og har vært medlem av ledergruppen der i mer enn 17 år. Eva har pensjonert seg, men er i full gang i eget selskap, CarbonGeo consulting. Så vi er nok flere som vil treffe Eva igjen i ulike CCS-sammenhenger.

Eva har vært en guru innenfor CO₂-lagring med stor anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. Hun er nestleder i programstyret for CLIMIT, styremedlem i NORSAR og prosjektleder i CCUS Norge.

Hun er utdannet geolog fra Universitetet i Bergen.

ACT står for «Accelerating CCS technologies» og er en arena hvor virkemiddelaktører fra flere land setter opp fellesutlysning. 39 prosjekter har blitt støttet siden starten i 2016 med 108 millioner euro i offentlig støtte. Resultatene fra ACT kan du lese mer om her.

Utvekslet CCS-kunnskap

Hele 70 eksperter fra ulike deler av industrien presenterte under konferansen, som ble ledet av moderator Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO. Ved siden av foredrag, ble det også arrangert «speed dating» hvor aktører med forskjellig CCS-bakgrunn fikk fem minutter hver til å presentere hva de jobbet med. Dette ble tatt godt imot.

Over 400 personer fulgte streaming disse to dagene og mer enn 500 har sett opptakene i ettertid.

Olje- og energiminister Terje Aasland åpnet konferansen med å fortelle om Regjeringens CCS-politikk.   – Vi må fortsette å støtte teknologisk utvikling, testing og pilotprosjekter, da det vil føre til kostnadsreduksjoner og bane vei for kommersielt attraktive CCS-prosjekter senere, sa olje- og energiministeren.

Forskning og industri må jobbe sammen

– CCS er nødvendig for å redusere CO₂-utslipp og sikre en vellykket energiomstilling, men det nåværende tempoet er for lavt. Løsningen forener industrielle aktører og forskning som arbeider på tvers av hele CCS-verdikjeden med felles mål, sa prosjektleder i Aker Solutions, Rikard Kinn.

Rune Volla fra Norges Forskningsråd sa at storskala utrulling av CCS er avhengig av omfattende FoU. – CLIMIT-programmet vil spille en nøkkelrolle, mente han.

Viste resultater fra CLIMIT-prosjekter

Ulike CLIMIT-prosjekter ble vist frem under tre ulike temaer; «fangst», «transport og verdikjede» og «lagring», deriblant disse:

• Fangst
  Jan Gabor, som jobber i Mo Industripark, sa at de har utført den første testen av CO₂-fangst fra ferrolegeringsindustrien samt fangst fra to forskjellige kilder samtidig. – Det har aldri blitt gjort før og vi er spente på å se resultatene fra den endelige testingen om ca. seks måneder, sa Gabor under CLIMIT SUMMIT.
• Transport og verdikjede
  – Vi har tre elementer vi ser nærmere på: 1. CO₂-strømningsatferd i rør. 2. Fremme de nyeste måleteknologiene. 3. Dokumentasjon av lærdom og fremskritt innen design, overvåking og kontroll av nettverk for CCS, sa Yessica Arellano fra Macon CCS og SINTEF.
• Lagring
  – Når vi gjør oppskaleringen må vi ikke kun se på teknologien. Vi må også se på hva som er regulatoriske og politiske krav, og hvordan samfunnet stiller seg til CO₂-lagring, sa Guttorm Alendal som koordinator i ACTOM-prosjektet.

Status fra Langskip-prosjektet

Det ble også gitt en statusoppdatering fra Langskip-prosjektet og vist korte filmsnutter fra partnerne i prosjektet som du kan se her:

• Hafslund Oslo Celsio
• Brevik CCS
• Northern Lights

– Langskip-prosjektet vil generere viktig spesifikk læring til fremtidige prosjekter innen sement- og avfall til energisektoren. Støtteavtalene med staten sørger for at denne kunnskapsoverføringen faktisk skjer, sa administrerende direktør i Gassnova, Roy Vardheim.

• Samlefilm om Langskip

CLIMIT Award utdelt for første gang

CLIMIT Award går til forkjempere for CO₂-håndtering som i en årrekke har jobbet for å nå CLIMIT sine målsetninger, og ble delt ut for første gang under årets CLIMIT SUMMIT. Denne gang var det to vinnere; Ragnhild Rønneberg og Eva Halland. 

Takk for deltakelsen!

Takk til alle som var til stede og som deltok digitalt!

Konferansen ble arrangert av CLIMIT, et tett samarbeid mellom Gassnova og Norges Forskningsråd.

8. februar

• Side-event Mission Innovation – Carbon Dioxide Removal (CDR) (.pdf)

• Key-notes del 1 (.pdf)

• CCS Speed Dating

  • Capture (.pdf)

  • Transport & Value Chain (.pdf)

  • Storage (.pdf)

• Key-notes, del 2 (.pdf)

9. februar

• Key-notes

• Technical sessions

  • Capture & Business Models (.pdf)

  • Transport & Value Chain (.pdf)

  • Storage (.pdf)

• Longship Sails on (.pdf)

Det arrangeres også seks ulike side-events i tilknytningen til Summiten som viser at interessen og bredden er stor innenfor CCS-fagfeltet.

Vi gleder oss til å komme i gang og presentere masse spennende resultater fra CLIMITs prosjektportefølje, samt høre fra CCS-verden og avslutte det hele med en oppdatering fra Langskip-aktørene.

Streaming av hovedprogrammet

CLIMIT-sekretariatet er også glade for å kunngjøre at hovedsesjonene i programmet vil bli streamet slik at flere vil kunne få anledning til å følge årets summit. 

#CLIMITSUMMIT2023

Vi håper dere er aktive og deler på sosiale medier og vi bruker #CLIMITSUMMIT2023.

I etterkant vil vi dele presentasjoner og opptak.

Lenke til program – speakers og deltakere

– Arbeidet i programstyret er givende fordi det gir meg førstehånds kunnskap om et spennende forskningsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Jeg synes det er interessant å kunne påvirke strategiske valg for forskning og teknologiutvikling som har betydning for hvordan Norge og andre land skal nå målene for karbonfangst og -lagring, som er et viktig element i den totale innsatsen for å innfri ambisiøse, men helt nødvendige kutt i utslipp av klimagasser. At diskusjonene rundt bordet skjer på tvers av faglig tilhørighet og erfaringsbakgrunn er utviklende og skjerpende.

Hun er medlem av programstyret i CLIMIT

Marianne Ryghaug (51) har en doktorgrad i statsvitenskap og er professor i teknologi og vitenskapsstudier ved NTNU. Hun leder Senter for teknologi og samfunn (STS) ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU. I 2009 – 2019 var Ryghaug visedirektør for Senter for studier av bærekraftig energi (FME CenSES), et nasjonalt senter for miljøvennlig energiforskning. Hennes kompetanseområder inkluderer energi- og klimapolitikk, bærekraftsomstillinger og innovasjonspolitikk, og studier av brukere, praksis og offentlig engasjement.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– Som forsker møter jeg CCS-relaterte problemstillinger direkte i flere av prosjektene vi jobber med. Det gjelder for eksempel en studie av bærekraftsomstillinger for havner, der karbonfangst og -lagring griper inn og er et viktig tema både når det gjelder transport og ilandføring av gods, og i forbindelse med omstilling til energiproduksjon basert på hydrogen. Også i andre prosjekter der formålet er å skape mer bærekraftig produksjon og verdikjeder inngår CCS stadig oftere som element i vurderinger av hvordan man skal nå mål om CO₂-reduksjoner eller null utslipp. For egen del har dette vært bidratt at den skepsis jeg tidligere hadde til CCS som klimaløsning er endret med en bevissthet om at dette er en av flere nødvendige løsninger for å realisere de store utslippskuttene kloden trenger.      

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Det har vært en riktig prioritering å innrette programmet mot forskning og teknologiutvikling for fangst av CO₂ i forbindelse med utslipp fra «hard to abate»-sektorer, typisk produksjon av sement og kjemikalier. Generelt har de gode rammevilkårene for forskning på feltet bidratt til å gi norske teknologimiljøer et fortrinn internasjonalt, som både gir disse betydelige markedsmessige muligheter og legger grunnlag for gode klimatiltak både i Norge og ute i verden. Utfordringen nå er å legge til rette for forskning på et høyere TRL-nivå – det vil si skape teknologier med enda større modenhet – for derved å bidra til akselerasjon i CCS-aktivitetene i mange ulike bransjer.    

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Jeg er ikke teknolog og er med mitt perspektiv opptatt av at søkelyset ikke bare rettes mot forbedring av teknologier for fangst og lagring av CO₂, men mot hele verdikjeden for CCS. Hvor er det skoen trykker, hva må til for å realisere CCS-prosjekter i det omfanget som må til for å realisere betydelige utslippskutt både lokalt, nasjonalt og globalt? Mye handler om å bygge infrastruktur rundt prosjektene, herunder lovregulering og aksept blant alle dem som blir berørt. CLIMIT-programmet bør derfor også gi støtte til forskningsprosjekter som går i dybden på relevante samfunnsmessige temaer knyttet til CCS.

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– CLIMIT har en berettigelse i den grad man fortsatt klarer å bidra til forskning og utvikling som setter fart på gode CCS-prosjekter. Vi ser at antallet søknader er økende og at kvaliteten på disse gjennomgående er god. Så behovet for CLIMIT er utvilsomt; det er tilgangen på midler og ressurser som vil avgjøre om dette kan dekkes. Jeg tror det i denne sammenheng er viktig å påpeke at knapphet på kompetanse kan bli et hinder for bygging av en stor og levedyktig CCS-industri, og at det derfor er viktig at staten fortsatt tilfører ressurser til forskning og utvikling på feltet. CLIMIT bør også kunne ta en rolle som fasilitator for idéutvikling og kompetansebygging – skape arenaer for dialog mellom forskere i ulike prosjekter. Det vil bringe CCS og verden fremover! 

Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger.

Kaare Helle har vært medlem av programstyret i CLIMIT siden 2018. – Jeg har jobbet med CCS i mange år i DNV og får gjennom dette vervet både brukt den kunnskapen jeg har opparbeidet, og samtidig tilfredsstilt min nysgjerrighet på teknologi som kan anvendes for å håndtere CO₂. Så må det innrømmes at jeg ikke forstår innhold og detaljer i alle prosjektsøknader vi får til behandling like godt, og da er det godt å kunne lene seg på erfarne og meget kompetente kollegaer rundt bordet. CLIMIT-programmet har over tid vist seg å være et svært viktig verktøy for å frembringe teknologi og løsninger som nå blir tatt i bruk for å realisere ambisiøse mål for kutt i utslipp av klimagasser fra industrien, sier Helle.

– Hvordan møter du CCS i din arbeidshverdag?

– I de 17 årene jeg har jobbet i DNV har CCS vært mitt viktigste arbeidsfelt, gjennom oppbygging av en organisasjon som gir industrien råd om prosedyrer for kvalitetssikring og sikkerhet i prosjektene. For vel to år siden ble jeg imidlertid utfordret til å lede en nyopprettet investeringsenhet for oppstartsbedrifter, der vi nå er omtrent halvveis til målet om å få en portefølje på 20 virksomheter. Også i dette arbeidet er dekarbonisering en del av mandatet, men mitt overordnede fokus nå er gjennom styrearbeid og coaching å bidra til at små selskaper med interessante teknologier lykkes med å skape forretning av disse. Likevel blir jeg fortsatt rådspurt om problemstillinger som knytter seg karbonfangst og -lagring, som i de senere årene er blitt et viktig forretningsområde for DNV.

– Hva tenker du er CLIMITs viktigste bidrag inn mot det grønne skiftet?

– Hvis vi ser oss tilbake befant CCS seg internasjonalt i en bølgedal i årene fra 2013 til 2019, mens vi her i landet beholdt «troen» – ikke minst takket være CLIMITs stimulans til forskning på feltet. Det har bidratt til at norske bedrifter nå er svært godt posisjonert som leverandører av teknologi og tjenester til prosjekter som skal realisere fangst og lagring i full skala, både hjemme og internasjonalt. Det viktigste bidraget fremover blir å støtte opp om forskning på kostnadseffektive klimatiltak som på sikt skaper en industri som er levedyktig også uten enorme statlige overføringer.

– Vi skal i denne sammenheng huske at vi på verdensbasis har en lang vei å gå for å oppfylle andelen på 20 prosent av de totale utslippsreduksjonene FNs klimapanel og IEA har forutsatt skal bli oppnådd gjennom karbonfangst og -lagring innen 2050. I DNV har vi beregnet at planlagte og iverksatte prosjekter bare vil gi en reduksjon på 4 prosent. Vi tror imidlertid på en kraftig oppskalering av CCS de neste fem årene.

Han er medlem i programstyret i CLIMIT

Kaare Helle (46) er sivilingeniør i maskinteknikk fra NTNU og arbeider som direktør i Det Norske Veritas (DNV) med ansvar for corporate venture-aktiviteter. Han startet i DNV i 2005 og har hatt flere lederstillinger, hovedsakelig innen energiteknologi og innovasjon. I 2015 – 2020 ledet han oppbyggingen av DNVs aktiviteter knyttet til CCS. Før han begynte i DNV jobbet han som konsulent i Norsk Sikkerhetsrevisjon.

– Hva er bør CLIMIT prioritere av teknologiutvikling framover – hvor er gapene?

– Jeg har ingen tro på at man kan plassere dyktige forskere i et lukket rom og be dem lage teknologier til en brøkdel av kostnadene for anlegg i full skala som nå skal realiseres. Utviklingen må skje nært til erfaringene som trekkes i disse prosjektene, og dette må reflekteres i CLIMITs satsinger. Fangst av CO₂ er den største kostnadsdriveren, som innebærer at leting etter neste generasjons fangst-teknologi må prioriteres.  

– Hvilke behov ser du for CLIMIT-programmet de neste fem årene?

– For CLIMIT har det slik jeg ser det vært en utfordring at tilfanget av søknader har vært for litt lite. Mye vil derfor stå og falle på at vi i kjølvannet av Langskip-prosjektet får opp antallet på oppfinnere som har gode idéer for innovasjon og nyskaping med høy kvalitet. Oppmerksomheten rundt CLIMIT-programmet må styrkes for at søknadstilfanget blir bedre, slik at man i større grad kan vrake søknader som ikke holder mål.

– Så vil jeg som en generell betraktning legge til at det kanskje viktigste nå er at virkemiddelapparatet for CCS-investeringer får en innretning som muliggjør flere store prosjekter i Norge. Så lenge det er ubalanse mellom hva det koster industrien å slippe ut CO₂ og å iverksette tiltak som begrenser utslipp, må staten bidra med «mellomlegget». Så må målet på noe lengre sikt være at vi får på plass teknologi som gjør CCS lønnsomt for bedriftene.