22.01.2019
Kutter kostnader med kompakt fangstanlegg
Skal karbonfangst bli tatt i bruk i stor skala, må løsningene være økonomisk bærekraftig. En gruppe aktører ledet av Fjell Technology Group i Bergen har effektivisert en velprøvd metode.
“Fangst av CO2 med solventer har vært gjort i mange år, men metoden baserer seg på teknologi utviklet på1930-tallet.”
Dag A. Eimer, konsulent i Sintef Tel-Tek og professor ved Høyskolen i SørøstNorge
Fjell, SINTEF Tel-Tek og CMR Prototech har sammen med Equinor de siste ti årene arbeidet med å utvikle et mer effektivt og mindre plasskrevende fangstanlegg.
Høye piper tar plass
– Bruken av solventer handler om å gi kjemikaliene tilstrekkelig tid og kontakt med røykgassen til å kunne binde CO2, forklarer CTO i Fjell, Asbjørn Strand.
Tradisjonell fangst gjøres ved at avgasser slippes ut gjennom en høy pipe. På veien opp møter røyken CO2-bindende kjemikalier – såkalte solventer – som sprøytes ned fra toppen og sidene og absorberer CO2. Solventen blir så ført over i en desorber der CO2 frigjøres fra solventen.
“Absorbsjonsmetoden kan kreve en flere titalls meter høy pipe. Det betyr at du får et fangstanlegg som krever betydelig plass, noe som både begrenser anvendelsesområdene og gir betydelige investeringskostnader”
Asbjørn Strand, CTO i Fjell
Mens mange prosjekter innenfor CLIMIT har bidratt til å utvikle mer effektive og rimeligere solventer, har Fjell Technology Group sett på forbedringsmuligheter ved selve fangstanlegget.
Roterende pakninger
– Enkelt forklart har vi utviklet et kompakt anlegg som ved hjelp av en roterende teknologi øker overflaten på aminet. Dette reduserer behovet for tid røykgassen behøver i fangstenheten, noe som igjen reduserer størrelsen på anlegget, forklarer Strand.
Metoden gjør det også mulig å benytte konsentrerte og viskøse solventer som mer effektivt absorberer CO2. Det er likegyldig hvilke typer solvent som benyttes. Teknologien er solventnøytral.
Fjell Technology Groups samarbeid med equinor, SINTEF Tel-Tek og CMR Prototech begynte allerede i 2007. Da utviklet gruppen, under ledelse av Equinor, en kompakt «stripper» eller desorber som separerer CO2 og solventer etter karbonfangst.
Det er den samme gruppen som står bak den nye piloten på absorberdelen av fangstanlegget, som nå testes i SINTEF Tel-Teks regi hos Høgskolen i Sørøst-Norge i Porsgrunn.
– Arbeidet med å utvikle absorberen stoppet opp i 2012, men etter avtale med Equinor overtok vi rettighetene og tok opp igjen arbeidet i 2015. Da hadde vi fått ideen til hvordan vi kunne løse absorpsjonsprosessen. Vi søkte, og fikk støtte fra, CLIMIT, noe som har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er i dag, sier Strand.
Equinor har også bidratt med finansiering. Teknologien er fremdeles umoden, men målet er å være klar med et kompakt anlegg som kan få et bredt anvendelsesområde, både i industrien og på oljeplattformer i løpet av 2020.
I tillegg til å være plassbesparende, vil konseptet også være rimeligere enn tradisjonelle fangstanlegg.
– Investeringskostnadene vil være betydelig lavere, og det ser også ut til at de operasjonelle kostnadene vil være noe lavere, sier Strand.
Lagring er avgjørende
Skal karbonfangstanlegget bli kommersielt interessant, er det imidlertid avgjørende at en infrastruktur for transport og lagring kommer på plass. Madsen er spent på når fullskalaprosjektet for karbonfangst kommer i gang, men har tillit til at det vil skje etter planen.
– Nesten alle scenarier for hvordan vi skal kunne nå to-gradersmålet fra Parisavtalen forutsetter fangst av CO2 fra kraftverk og industri. Vi har ikke noe alternativ til også å ta i bruk karbonfangst, sier Strand.
– Jo tidligere vi kommer i gang, desto bedre.